Jeg har vandra ut og inn porten i Bjergsted barnehage i ti år. Det er en tredjedel av livet mitt (ja sånn cirka hvertfall 😅). Først som ansatt pedagogisk leder. Så begynte Mie. Nå er det Julie som har lukket porten bak seg for aller siste gang. Det er fint, men jammen er det vemodig også!
Det var rørende å se hvor mye omsorg og kjærlighet som var mellom Julie og de voksne når hun skulle si hadet. For første gang var det ikke noe «snakkes i morgen». Mange store og gode klemmer ble utvekslet, og det var så tydelig for meg hvor mye de ansatte har betydd for Julie disse årene.
Alle tårene som har blitt tørket, alle klemmene, alle måltidene som har blitt delt, alle opplevelsene, turene, diskusjonene, vennskapene og kranglene. For å ikke glemme alle gangene Julie fikk lære at det nytter å gjøre det godt igjen, bli venner igjen, at de voksne er der, er til å stole på og vil hjelpe.
Alt har vært viktige byggesteiner for å gjøre Julie til den tøffinger, smartingen, skjønningen og snillingen som hun er idag.
Det aller viktigste er troen på at hun duger, at den hun er er bra nok, og at verden er et godt sted å være.
Så til deg som nettopp har gitt Per den siste klemmen, eller vinket hadet uten en «ses i morgen» til Line, godt jobba! Du har nettopp vært en viktig del av noan av de aller viktigste årene i et barns liv!
Jeg ønsker deg en velfortjent ferie 🌞
