Du er det viktigste pedagogiske verktøyet. Likevel er det mange som jobber med barn gjør som ikke stoler på seg selv i møte med barn med spesielle behov. De stoler ikke på at den kompetansen de sitter inne med, er nok for å kunne hjelpe barna de jobber med. Faktum er at du trenger ikke å være en ekspert for å gjøre en god jobb.
Du er det viktigste pedagogiske verktøyet
Barn med spesielle behov gjør noe med oss. Jeg snakker ofte med ansatte som er fortvilte fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre noe med utfordringene de har. Som regel handler det om gutter som utfordrer på en eller annen måte. Jeg forstår dem. Det ER fortvilende å se på Ole som benytter alle anledninger til å sabotere alle forsøk på god undervisning. Det ER fryktelig frustrerende å ikke vite hva du skal gjøre når Marius ramponerer klasserommet. Og når alle råd er dyre, og trivselen i klasserommet når bunnen raskere enn Titanic, da skjønner jeg godt at du roper på ekspertene.
Jeg er en av de såkalte ekspertene. Jeg har så mange studiepoeng at det tyter ut ørene på meg, og jeg kan barn med utfordrende atferd opp og ned i mente. Jeg kan forklare deg hvordan ting henger sammen. Jeg kan fortelle deg om barn med AD/HD som har en hjerne som fungerer som et symfoniorkester uten dirigent. Jeg kan fortelle deg om hvordan følehjernen går i full alarmberedskap når den tror det er fare på ferde. Jeg kan fortelle deg om hvorfor barn med autisme kan være rå på faktakunnskap, og ha en nedsmelting fordi du skiftet plasser på barna uten forvarsel,
Alt dette kan jeg fortelle deg på rams. Jeg kan gi deg gode tips til gode tiltak. Jeg kan lære deg opp i pedagogiske programmer som er laget for å korrigere uønsket atferd. Men ingenting av dette vil ha noen effekt før du forstår en veldig viktig ting:
Det er ikke bare jeg som er eksperten. Du er en ekspert du også.
Du er eksperten på din klasse
Jeg har den teoretiske kunnskapen, du har den praktiske. Sammen er vi dynamitt! Du er Yin til min Yang. Uten deg er det jeg kan praktisk verdiløst. Men jeg vet at du ikke tror det. Jeg vet at du gjerne vil at jeg kommer inn med en oppskrift på hvordan du skal gå frem for å løse utfordringen du har. Det har vært utallige møter der skole og lærer snur seg mot meg og spør: «ja, hva mener PPT?». Noen ganger er det håp i øynene, andre ganger trass og provoserte armer i kryss. Jeg forstår det. Jeg forstår at du noen ganger lurer på «hvorfor vi trenger de der PPT-folka. De hjelper jo ikke uansett», og jeg forstår ønsket og behovet for en stegvis oppskrift på å fikse utfordrende atferd.
Men det er du som kjenner Ole. Du vet hvem han er kompis med. Du vet hva han liker best å gjøre i friminuttene. Hvem som er de kule i klassen. Hvem som trenger et ekstra blikk. Hva som fenger og skaper læringslyst for akkurat denne eleven eller klassen. Du vet at foreldrene til Ole går gjennom en smertefull skilsmisse. Du vet at Stine sin mormor nettopp døde av kreft. Du har en mistanke om at livet hjemme ikke alltid er så lett for Marcus. Det er i denne kunnskapen all magien ligger! Det er verdt mer enn alt jeg kan om Traumebevisst omsorg og Trygghetssirkelen. Jobben min er å hjelpe deg til å se dette. Du har allerede nøkkelen, du må bare finne den!
Skal vi gjøre det sammen?
Jeg har et forslag. Hvis vi tar alt jeg kan og mikser det sammen med det du kan, kanskje vi kan finne en oppskrift sammen? Jeg sier som Bjørn Eidsvåg
«Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikje gå alle skrittå for deg. Du må gå de sjøl, men eg vil gå de me deg»
Jeg kan ikke stå der i klasserommet med deg, men jeg vil gjerne gå veien sammen med deg slik at vi i et tospann kan finne nøkkelen til løsningen.
Høres det ut som en plan?
