Når jeg gikk på skolen, så gikk jeg i klasse med en som aldri helt fikk det til for seg selv. Til tross for innsats fra både henne og oppfølging fra foreldrene, så var skolen og skolearbeid noe herk. Det er mange som henne.
Når du ser tilbake på din egen skolegang, hva kjenner du på da? Er det gode følelser, ubehag eller begge deler? Opplevde du mestring eller feiling? Når lærte du mest, og når var det vanskelig å lære?
Hvis du er en av de som ser tilbake på din egen skolegang og følte deg dum, ja da er dette innlegget for deg.
Du er ikke dum, du lærer bare på en annen måte enn slik skolen forventet!
Sosiale Silje eller Einar Einstøing?
Når jeg var masterstudent, så var jeg en del av en studiegruppe sammen med fire andre studenter. Når jeg ser tilbake så er det interessant å se hvor forskjellige vi var.
Jeg var en Einar Einstøing som trivdes best når jeg kunne studere på egenhånd. Jeg liker godt å ha kontrollen, men misliker å måtte være avhengig av andre for at jobben skal bli gjort. Samtidig så var det alltid interessant når vi hadde gode diskusjoner i gruppa. Det lærte jeg mye av.
Sosiale Silje derimot elsket å være i gruppa. Hun hadde startet på flere utdannelser tidligere og droppet ut av like mange. Grunnen var at hun ikke hadde kommet inn i en god gruppe. Silje hadde noen utfordringer som gjorde det vanskelig å holde på konsentrasjonen. I tillegg hadde hun sterk dysleksi. Med andre ord så var det vanskelig for henne å ta frem skolebøkene og lære noe når hun var alene hjemme på hybelen.
Vi var en god gruppe som klarte å skape rom for både «Sosiale Silje» og «Einar Einstøing», og vi kom i mål alle sammen.
Hvordan lærer du?
Poenget mitt er at du som hadde det vanskelig på skolen, du hadde det ikke vanskelig fordi alle andre var smartere enn deg. Du hadde det vanskelig fordi du mest sannsynligvis ikke fikk lære på den måten du trengte å lære på.
Vi er alle forskjellig. Noen er gode på å tenke og gruble, andre lærer best gjennom visuelle hjelpemidler som bilder, klosser osv. Noen trenger å være på gruppe med andre, mens andre trenger å være i ro.
Så om du har lagt tanken på en utdannelse ned i kista for glemte drømmer, ikke la den ligge der og støve ned. Du kan utdanne deg, enten det er fagbrev, ta opp fag fra videregående eller kanskje høyere utdanning. Du kan klare det. Det handler om å få en sjanse til å lære slik du trenger.
Så hvordan lærer du?
Vi snakkes 🙂
