Hvorfor bli barne- og ungdomsarbeider? Hva får jeg igjen for å ta fagbrevet? Det var spørsmålet jeg fikk av en assistent jeg snakket med. Hun mente at det ikke lønnet seg med fagbrevet. Hun kunne ikke se at det ga henne spesielle goder, og hvert fall ikke i den grad at det var verdt det. Det åpnet opp for en interessant diskusjon.
Hva er vitsen med en utdannelse?
Når jeg nærmet meg ferdig med videregående, så sto jeg foran det samme, store spørsmålet som alle andre ungdommer på vei inn i voksenlivet.
Hva skal jeg bruke livet mitt til?
Valget jeg gjorde, reflekterer hvem jeg er, mine verdier og hva jeg synes er viktig her i livet. Jeg hadde gode nok karakterer til å kunne velge en utdannelse som hadde sikret meg en god jobb med høy lønn. Det hadde betydd at jeg måtte ha jobbet med noe som ikke egentlig interesserer meg. Noen lever fint med det. For dem er den økonomiske biten noe som veier tungt. For meg var det viktigere å ha en jobb som engasjerer og som gjør at jeg betyr noe for andre.
Jeg ville aldri fått de sjansene, møtt de menneskene og fått de utfordringene jeg har stått i uten at jeg hadde tatt min utdannelse. For meg er det grunn nok alene til at utdannelsen er verdt det. Selve følelsen av å ha oppnådd noe er noe som er viktig for meg. Dette er ikke like viktig for alle, og det er helt greit.
Kompetanse betyr noe
Dette var mitt perspektiv når jeg diskuterte med assistenten. Hun ble ikke imponert. «Jeg har aldri hatt den luksusen å kunne velge mellom høy lønn eller finne meningen med livet mitt. Jeg begynte i barnehage fordi jeg ikke orket tanken på skole, og her ble jeg. Man blir ikke rik, men det er en jobb!»
Nei du blir ikke rik av å bli barne- og ungdomsarbeider. Det gjelder vel forsåvidt alle stillingene innen vår sektor (med unntak av noen ganske få). Vi ble ikke yrkene våre fordi vi skulle bli rike, men det er en grunn til at vi er her.
Noen havnet i yrket med en ren tilfeldighet, andre fordi de hadde lyst til å jobbe med barn. Uansett hvordan akkurat du havnet i jobben som assistent, så er det en ting som er sikkert. Å ha kompetanse gjør jobben kjekkere.
Kompetansen som et fagbrev gir deg, gjør at du mestrer jobben bedre. Du får nøkkelen til døra som åpnes til et helt univers av kunnskap, og det er kun du som kan bestemme hvor dypt du vil dykke i den kunnskapen.
Det som er faktum er at jo mer kompetanse du får, jo tryggere voksen blir du. Jo mer kompetanse du får, jo kjekkere blir jobben. Sist men ikke minst: jo mer kompetanse du får, jo mer sulten blir du på mer kompetanse. Fagskoler som AOF eller Folkeuniversitetet gir gode fordypninger for fagarbeidere, og jeg kjenner flere i min personlige vennegjeng som har endt opp som ped.leder og SFO-leder etter å ha fordypet seg på fagskole
Lønna er lavere enn fortjent
Nei vi blir ikke rik av å jobbe med barn, og lavest på lønnsstigen ligger assistentene. Fagbrevet gir et hopp på godt og vel 50 000 kr, og det utgjør noen tusenlapper i måneden. Det er ikke den lønna som du fortjener, det kan vi alle (unntatt arbeidsgiver) være enig om. Jeg skrev et innlegg om lønnsoppgjøret for 2020. Det kan du lese her
Så om du leter etter hvorfor det er lurt å ta fagbrevet, så er ikke lønna det argumentet som veier tyngst.
Hvorfor bli barne- og ungdomsarbeider?
Så, hvorfor lønner det seg da når lønna fremdeles ikke er så god som du fortjener, eller om du ikke er så opptatt av å fordype deg? Nei si det, hvis du er en av dem som jobber med barn fordi det ikke var noe annet valg, som går på jobb hver eneste dag fordi du må, som ikke finner glede i å møte barna hver eneste dag, som ikke synes det er spennende å lære noe nytt, så er kanskje ikke fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider for deg.
Men hvis du finner glede, engasjement, stolthet og mestring i arbeidet ditt, så er det bare å brette opp erma og sette i gang. Det er en liten investering som betaler seg tilbake hver eneste dag, og du kommer aldri til å angre!

Og du? Du kan hoppe på Bli barne- og ungdomsarbeiderkurset mitt her.
Vi snakkes 🙂

En tanke om “Hvorfor bli barne- og ungdomsarbeider?”