Når Marie meldte seg på gratiskurset mitt, var hun nær ved å måtte selge leiligheten sin. Hun har vært en enslig forsørger på en assistentlønn i mange år, og knallharde prioriteringer sammen med en slump med penger hun hadde arvet, hadde gjort at hun hadde nådd drømmen sin om å eie sitt eget.
Men drømmen hadde sin pris. Det var lite penger til overs hver måned, og hver en krone gikk til mat, klær og utstyr til barna. Hun satte seg selv nederst på prioriteringslisten.
Sosial moro som ferier med barna, fritidsaktiviteter og kinoturer var det lite av. Bursdager og høytider måtte planlegges nøye, og en uforutsett barnebursdag kunne velte matbudsjettet for resten av måneden.
Marie fikk seg en ekstrajobb på matbutikken i nærheten der hun bodde. Når barna var hos faren, sørget hun for å få jobbet så mange ekstravakter som mulig. Dette gjorde at pengene strakk sånn noenlunde til.
Flere jobber i tillegg til å være mamma kan gå for en liten periode, men det funker ikke i lengden. Da brennes lyset i begge ender, og det er oppskriften på å treffe veggen.
Og Marie traff veggen med et brak. Hun måtte slutte i ekstrajobben, og var sykemeldt en lengre periode.
Hun innså da at det var på tide å gjøre noe. I gratiskurset hadde hun lært at det kun var en tverrfaglig eksamen og fagprøve som sto mellom henne og fagprøven. Men det var en ting til som stoppet henne, nemlig økonomien. Hun hadde ikke råd til å kjøpe seg en ny bukse engang, så hvor skulle hun finne 15 000 kr?
Spørsmålet var ikke om hun hadde råd til å gå på kurs. Det var heller om hun hadde råd til å ikke gå på kurs. Kursavgiften var nemlig kun en engangsavgift, mens en høyere lønn som kunne redde huslånet var noe hun ville få hver eneste måned. Når hun i tillegg kunne få støtte fra Lånekassen, så ble kursavgiften en investering hun bare måtte gjøre.
Hun meldte seg på Bli barne- og ungdomsarbeider, vel vitende om at det var en investering og ikke en utgift, søkte om støtte fra Lånekassen og hun fikk til og med med seg en kollega fra samme barnehage. Sammen brukte de høsten på kurs, og i november gikk de opp til eksamen.
I begynnelsen av januar tikket denne meldingen inn sent på kvelden:
For en start på det nye året! Nå er det kun fagprøven som står mellom Marie og en utdannelse, tryggere og romsligere tilværelse!
Gjennom å ta fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider, kunne hun øke sin månedslønn med 4000 kr. Det er mye ekstra penger for å gjøre den samme jobben som hun allerede gjør i barnehagen.
Med de ekstra pengene kan hun slippe å jobbe doble skift når barna er hos faren. Hun slipper å selge hjemmet sitt når de eldste barna flytter og barnetrygden blir lavere. Hun har til og med litt ekstra å rutte med i måneden.
Det betyr at magen ikke knytter seg hver gang datteren kommer hjem med en ny bursdagsinvitasjon, at eldstegutten kunne gå å se den nyeste Star Wars-filmen på kino, og ikke minst at hun kunne unne seg en ny genser eller en tur ut med gode venninner uten å ha dårlig samvittighet.
Hvis Marie klarer det, så kan du også klare det!
Forklart på denne måten, så høres det kanskje ut som at det var gjort så lett som en plett. Marie jobbet på for å lære det hun skulle, men hun gjorde også en god del riktige ting som gjorde at veien til bestått eksamen var så enkel som overhodet mulig.
Disse riktige tingene skal du få høre mer om til neste gang!
Vi snakkes 🙂
PS. Vil du lære mer om praksiskandidatordningen? Meld deg på Slik kan du bli barne- og ungdomsarbeider. Her lærer du alt du trenger å vite om praksiskandidatordningen, økonomisk støtte og veien til eksamen og fagprøve. Det er selvfølgelig helt gratis! Meld deg på her!