Pednettbloggen

For meg er utdanning døra til muligheter. Jeg har en lang, innholdsrik utdannelse som kan brukes til mye forskjellig. Sammen med en evne til å være på riktig sted til riktig tid, har dette gjort at jeg har nådd mine karrieredrømmer. Jeg fyller 33 år om få dager, så jeg ligger med andre ord ganske godt an. Jeg har jobbet hardt, og er stolt over det jeg har oppnådd.

Mine drømmer er ikke nødvendigvis dine drømmer. Det er ikke alle som har lyst til å nå langt på karrierestigen, tjene masse penger og ha en ekspertrolle innen sitt fagfelt. Det er helt greit.

Derfor spør jeg; hvilken dør er det utdanning åpner for deg?

«Jeg vil vite hva jeg skal gjøre i vanskelige situasjoner»

Når vi jobber med mennesker, så må vi hele veien håndtere vanskelige situasjoner. Alt fra små, hverdagslige konflikter til barn som blir mobbet eller som ikke har det så bra hjemme. Ønsket om høyere kompetanse er noe jeg hører ofte. Det handler om å stole på at du tar de rette avgjørelsene og vurderingene i situasjoner som utfordrer.

For det er det utdannelse dreier seg om. Å ha nok kunnskap til å kunne ta de rette avgjørelsene når det koker rundt deg. Enten det gjelder å veilede en ungdom som er på feil vei, eller håndtere situasjoner der barn utøver vold mot andre.

Det handler også om dine kollegaers tillit til deg som fagperson. Det ligger i kortene at du som fagperson med en utdannelse vil få høyere anerkjennelse enn når du er ufaglært. Meningene dine vil tas med i betraktning i større grad, og du vil ha mer innflytelse på arbeidsplassen din. Enkelt og greit fordi du har en utdannelse som ligger bak det du sier og det du gjør.

«Jeg elsker å være fagarbeider, for nå går jeg på jobb med hodet høyt hevet!»

Konflikter og vanskelige situasjoner er en stor del av hverdagen, men de vanlige, hverdagslige situasjoner er det heldigvis flest av. Fagbrevet gjør også denne delen av jobben bedre. Du er i større grad i stand til å planlegge, utføre og evaluere et godt stykke pedagogisk arbeid.

Og til sist så skal du ikke undervurdere hvor viktig utdannelsen er for din egen selvtillit. Ikke bare vil du ta gode, faglige avgjørelser, men du vil også ha troen på at det du gjør er riktig.

Tro på deg selv i jobben din, gjør at du trives mer på jobb. Når du bruker 7,5 av dine våkne timer per dag på jobb, så sier det seg selv at det er utrolig viktig å trives på jobb.

Utdanning er døra til kompetanse, trivsel og selvtillit. Hvilken dør er utdanning for deg?

Vi snakkes 🙂

En oppfylt drøm har mange timer med hardt arbeid bak seg. Det er ikke slik at det du ønsker kommer av seg selv over natta. Heldigvis!

Jepp, heldigvis! Det er klart at det er mest behagelig om det gode liv kommer seilende på ei fjøl. Samtidig så er det ingenting vi setter mer pris på enn det vi har jobbet hardt for å oppnå. Å ta fagbrev i voksen alder er hardt arbeid, men når jobben er gjort så er det verdt det!

En ting som er sikkert er at du vil forandre deg. Yup, det stemmer! Den du er nå, og den du er med bestått fagprøve er to ulike personer. Å ta en utdannelse er ikke bare den praktiske siden, der du blir fagarbeider. Det er heller ikke bare den fysiske delen, der du får et fagbrev du kan henge på veggen.

Når du står på andre siden av mållinja og har fullført, så har du endret deg som person. Du vil ha mer kompetanse, mer selvtillit, du vil kjenne stolthet og takknemlighet for det du har klart, og du vil ha lært en hel del om deg selv.

Hvem må du være for å komme i mål?

Det krever et aktivt valg fra deg for at du skal komme i mål med drømmene dine. Det betyr at du må velge å ta frem skolebøkene fremfor å sette på Netflix. Det betyr at du må velge å jobbe selv om du egentlig ikke har lyst. Det er dette som er den vanskelige biten.

Pensum er enkelt nok, og du har jobbet med barn allerede. Du kan allerede det som du må kunne for å bestå eksamen. Men du må bruke tiden du trenger for å lære det på en ny måte. På eksamen må du nemlig vise at du vet hva du skal gjøre og hvorfor du skal gjøre det.

Sagt på en annen måte; uten å ta frem bøkene så nytter det ikke hvor mye du kan. Du vil ikke bestå eksamen hvis du ikke gjør jobben i forkant.

Er du sånn som meg? En litt vimsete glemmekopp som ikke sto først i køen når ferdigheter som struktur ble delt ut? Da må du jobbe med det.

Det er ikke pensum som er utfordringen, det er selvdisiplin

Det å sette seg ned med skolebøker er noe av det tøffeste med å være voksen student. Det vet jeg alt om. Når jeg tok master i spesialpedagogikk, så var jeg alenemor for Mie. Hun var bare seks uker når jeg begynte på studiene.

Når Mie var i seng om kvelden, så hadde jeg lyst til å se på tv. Jeg hadde lyst til å treffe venner, eller kanskje holde på med en av hobbyene mine. Men det kunne jeg ikke. Jeg måtte ta frem skolebøker og jobbe med pensum. Det var hardt.

Den ustrukturerte rotekoppen som glatt velger tv og strikketøy foran skolebøker, måtte plutselig lage en plan over hvordan jeg skulle komme meg gjennom pensum. Enda verre, jeg måtte faktisk følge denne planen. Jeg måtte bli strukturert, ryddig og full av selvdisiplin.

Den dagen jeg sto med vitnemålet i hånda, 1 1/2 år før tiden, da var det verdt det. Det har vært verdt det hver eneste dag siden.

Hvem må du være for å få fagbrevet i boks?

Vi snakkes 🙂

Jeg fikk en mail av en praksiskandidat. Hun var godt i gang med å øve til eksamen til sommeren, men nå hadde hun satt seg skikkelig fast.😫

Hun sa «Hanne, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Når jeg leser i boka og hører på leksjonene så kjenner jeg at jeg kan dette, men når jeg skal skrive ned ordene så føles det ut som at ordene står fast. Har du noen tips?»🙏

Den skrivesperra er så vanlig, men vi har en stygg tendens til å tro at den kommer fordi vi ikke er gode på det vi skal skrive om.

Skrivesperra lurer deg til å tro at du ikke er god nok, at du aldri kommer til å klare eksamen, og i verste fall så får den deg til å gi opp eller la være å prøve.

Kjenner du deg igjen?

Det gjør jeg! 🙈Jeg har skrivesperre hele tiden jeg. Heldigvis har jeg lært meg noen gode triks for å komme meg ut av sperra, og få de ordene jeg leter etter ned på papiret. 

Det viktigste er at alle tanker om at du får skrivesperre fordi du ikke kan noe, blir lagt på hylla. Det har seg nemlig slik at å ha en utfordring med å få ordene ned på papiret faktisk ikke har noenting med hvor mye kunnskap du har eller hvor hvor god du er i jobben din. Absolutt ingenting. Nada. Zip. Nothing!

Tvert i mot så vil den der tvilen som kommer krypende ved enhver anledning faktisk bare gjøre vondt verre. Det er få ting som er så kvelende for kreativiteten som det å tvile på deg selv. Så slutt med det. Du er nemlig god nok!

Her er tre tips som fungerer godt for meg🥳:

💥Skriv fritt. Ikke vær opptatt av om det er rett eller feil, stor bokstav eller om du har stavet riktig. Sett pennen på arket (eller finger’n på tastaturet) og skriv i vei. Få alt du tenker om temaet ditt ned på papiret, så kan du heller sortere og strukturere etterpå

💥Mange skrivesperrer kommer fordi du ikke vet helt hvor du skal starte. Å lage en slags skriveramme kan hjelpe deg med å få en oversikt over hvordan teksten din skal se ut. En god start er å dele opp i innledning, hoveddel og avslutning, og så lage punkter som forteller hva som skal skrives i de ulike delene

💥Snakk i stedet for å skrive. Noen ganger kan det å snakke om temaet gjøre det lettere å få ordene ned på papiret. Er du redd for å glemme alle de lure tingene du sier? Ta et lydopptak, så kan du høre det igjen og igjen

Så neste gang du skal skrive noe, enten det er noe på jobb, en oppgave eller (forhåpentligvis) eksamensoppgave, så ikke gi opp når ordene setter seg fast. Ta deg en pause, snakk med lydopptakeren eller skriv fritt, så løsner det plutselig!💪

Har du hatt skrivesperre? Hva gjorde du for å bryte den?

Vi snakkes 🙂